mandag 25. oktober 2010

If you pay peanuts, you get monkeys

Jeg har vært megler i Konfliktrådet siden starten for 16 år siden. Den gang var Konfliktrådet kommunalt. I min kommune, Lier, ble dette organisert i et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Drammen, Røyken, Hurum, Nedre-Eiker og Lier. Vervet fikk jeg etter søknad og  intervju med sosialsjefen i Lier, lederen av Konfliktrådet og en politimann. Grunnen til at jeg fikk interesse for å bli megler var at jeg har et forholdsvis sterkt sosialt engasjement, og jeg tenkte at et slikt verv ville være interessant og utviklende for meg selv. Her fikk jeg rett. Det har vært lærerikt, til tider morsomt, interessant og engasjerende.
1. januar 2004 ble Konfliktrådet statlig. Det er 22 Konfliktråd i Norge i dag. Mitt har administrasjon i Drammen der det er 2,5 stillinger i administrasjonen.
Lønna elendig
Lønnen var ikke bra. Mener å huske at timehonoraret i starten var litt over 100 kroner. Etter 10 år ble honoraret økt til kr. 130 pr. time, som er uendret siden. I brev fra Konfliktrådets leder Per Andersen til alle meglere i dag får vi vite at årets statsbudsjett ikke gir rom for noen økning av honoraret i 2011. Andersen levner oss litt håp ved at han sier han "skal møte justisministeren 5. november og vil nok en gang benytte anledning til å ta opp situasjonen omkring meglerhonoraret".
Hver sak jeg megler i Konfliktrådet tar i gjennomsnitt totalt 4 timer med å lese sakspapirer/sette seg inn i saken, kontakte partene og avtale tidspunkt og sted for meglingsmøtet samt selve meglingsmøtet. I tillegg får jeg et fast beløp på kr. 80 til å dekke porto (innkallinger), telefon, printblekk, papir o.l. Dessuten dekkes parkeringsutgifter. Derfor sender jeg regning på ca. kr. 600 pr. sak, hvor jeg selvsagt trekkes skatt for honoraret.
Jeg har ennå ikke møtt noen megler som gjør dette motivert av penger. Ikke jeg heller. Men jeg mener at vi bør få lønn som fortjent. Konfliktrådsordningen får mye skryt for tiden, ikke minst er justisministeren fornøyd slik han er å tolke hver gang han uttaler seg om det.
Ikke lønn
Et problem er det at dette ikke er lønn i vanlig forstand for "arbeid", men heller et "honorar" siden vi ikke er ansatt i Konfliktrådet. Å være megler er et oppnevnt offentlig verv. De ansatte i administrasjonen sentralt og lokalt er antakelig alle sammen medlemmer av forskjellige fagforeninger. Lønna er regulert av årets tariffavtaler. Et slikt system har vi meglere overhodet ikke. Vi kan ikke "organisere" oss og kreve tariffavtale. Jeg kunne ha ønsket at mitt forhold til Konfliktrådet var ordnet i avtale mellom Konfliktrådet og Econa (Siviløkonomene) (Akademikerne) hvor jeg er medlem.
Meglerforum
Nylig valgte meglerne allikevel et uformelt styre - Meglerforum - 7 personer fra hele landet som skal arbeide for meglernes interesser og velferd. Det er imidlertid helt opp til Konfliktrådets leder Per Andersen om han vil ta dette forum på alvor eller ei. Foreløpig ser det bra ut, men vi meglere har ingen "tvangsmidler". Vi kan selvsagt trekke oss som meglere. Dette vil neppe mange meglere gjøre. Dertil er vi FOR idealistiske, og vi har andre jobber som dekker behovet for smør på brødet. Det er allikevel å håpe at Konfliktrådets leder vil sørge for at meglerhonoraret i det minste blir indeksregulert. Hvis dette hadde vært tilfelle, skulle meglerhonoraret i dag vært kr. 164* som er 26 % mer enn da det sist ble justert. Jeg tviler på om mange synes 164 kroner timen er spesielt bra, forresten. Noen mener at sammenlignbare statlige verv betales med 300 kroner pr. time.

Det er et stykke igjen.

* Kilde: Meglerforum, basert på beregninger i Forbruker- og administrasjonsdepartementet 

EDIT 11.11.10
Undertegnede har fått flere reaksjoner på dette innlegget fra  andre meglere i Meglernett - meglernes lukkede websider. Noen synes mitt innlegg er veldig pengeorientert, og peker på at meglerne får mye annet igjen for sitt virke som megler. Slike synspunkter deler jeg, men nå var det altså lønna som var i fokus. Konfliktrådets leder Per Andersen har skrevet et innlegg i Meglernett hvor han sier at meglernes honorar burde vært kr. 180/time og at den bør indeksreguleres slik at den justeres hvert år. Hans syn ble presentert for justisminister Knut Storberget 5.11. I dette møtet sa justisministeren bl.a.:
- Det er ikke noe sted i vårt budsjett hvor vi får mer igjen for hver krone enn hos konfliktrådene.  
Mer om dette kan leses på Konfliktrådets websider her. Justisministerens uttalelse er lovende, så vi får se hva som skjer.

EDIT 2.12.10
Den 30.11 fikk vi meglere oversendt fra vår lokale leder en melding sendt av Per Andersen (leder av Konfliktrådet) 29.11 om Justiskomiteens midlertidige innstilling om bedsjettet til Konfliktrådet for 2011. Teksten i denne vitner om at alle politikerne i komiteen er klar over lønnsforholdene for meglere. Det er veldig hyggelige og rosende ord de gir Konfliktyrådet og meglerne. Bare hør her:

Midlertidig innstilling fra Justiskomiteen
  • Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil syne til den gode jobben konfliktråda gjer for å bidra til at konfliktar vert løyst på konstruktive måtar i staden for å bli brakt inn for domstolane, noko som òg bidreg til å førebyggje at unge kjem tidleg inn på ein kriminell løpebane. Fleirtalet syner til Innst. 2 S (2010-2011) der løyvinga til konfliktrådas arbeid blir auka med 2,6 mill. kroner for å sette desse betre i stand til å handtere fleire saker. Styrkinga skal mellom anna gå til auka meklarhonorar og sakshandsamingssystem, herunder naudsynt IKT-verktøy. I utviklinga og bruken av ny meklingsmetodikk er det viktig å rekruttere og behalde gode og kvalifiserte meklarar. Meklarhonoraret er ikkje auka sidan 2004. Også konfliktråda treng formålstenleg IKT-verktøy slik at sakene handterast så effektivt som mogleg og at det blir mogleg å hente ut mellom anna god og rett statistikk.
  • Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil berømme konfliktrådene for det samfunnsnyttige arbeidet som gjøres landet rundt. Disse medlemmer har tro på at konfliktrådene spiller en viktig rolle i det forebyggende arbeidet og har en konfliktreduserende effekt i mange situasjoner. Disse medlemmer mener dessuten det er viktig raskt å legge til rette for økt bruk av konfliktråd og stormøter, som supplement og alternativ til ordinær domstolsbehandling. Særlig ved lovbrudd hvor unge er involvert er det viktig med den raske, gode og direkte måten saken kan avgjøres på i et konfliktråd. Konfliktrådenes meglere arbeider i det vesentlige på frivillig basis, med en nær symbolsk godtgjørelse. Disse medlemmer viser til at godtgjørelsen for dette arbeidet har vært uendret siden 2004.


EDIT 17.2.11
Epost fra min leder 19.1:
Gledelig melding fra sekretariatet kom akkurat nå: Meglerhonoraret justeres pr. 1. februar 2011 opp til 175 kroner timen. Engangsrefusjonen pr. meglet sak justeres til kr. 100. Engangsrefusjon pr. tilrettelagt stormøte justeres til kr. 120.

fredag 15. oktober 2010

Harrystyrer

(foto: patenstyret.no)
Ansgar Gabrielsen var næringsminister som i 2002 bestemte at folkeaksjeselskaper (ASA) skal ha likevekt mellom kjønnene i styrene, dvs. minst 40 % kvinner. Ære være Gabrielsen for dette. ASAene fikk over 5 år på å tilpasse seg dette. I samme periode ble det vedtatt endringer i Finansloven som innebar at en del ASAer ble gjort om til ASer. Et AS har ikke krav til kjønnsballanse i styret, og dermed kunne noen selskaper - ganske mange forresten - lure seg unna kvotering i styret..
I Aftenposten 13.10 kan vi lese at det nå er halvparten så mange ASAer i Norge enn i 2002, 357 stk. 27 september, og at en tredjedel oppgir kvoteringsloven som årsak til omleggingen (Kilde: Institutt for samfunnsforskning). Å oppgi et slik begrunnelse er det nok noen av styrelederne som skjønner er spesiell, og de har sikkert da latt være. Derfor er det nok noen "mørketall" her. Andre årsaker kan for øvrig være enklere registreringsregler og lavere kostnader ved dette.

Hva skal man nå si? Jeg har tidligere sagt at styrene har lang tradisjon og erfaring med å finne menn, ikke kvinner. Vi snakker da om nettverk og kontakter. Menn som leter etter menn, finner ikke kvinner. Selskapene hadde over fem år på å rette på dette, men noen ga altså opp. Da kan man lure på kvalifikasjonene til styrene. Kanskje det er forretningsmuligheter i å lære styrene hvordan de kan finne kvinner? Eller kanskje ikke, fordi de VIL ikke ha kvinner med på laget. Harrystyrer, sier jeg da. 
Alle disse selskapene er per definisjon relativt store, siden de tidligere var ASAer. Og så klarer de ikke å organisere en leteaksjon for å finne to-tre kvinner som kan gå inn i styrene? Utrolig!
Vi kan altså konkludere med at endringer i lovverket gjorde at en del selskaper kunne endre selskapsform til ASer. Dette var en gavepakke til de styrene der det sitter menn som ikke vil ha kvinner inn i styrene. I 100 selskaper var det dette som var årsaken.
Et eksempel på selskap som gjorde en slik beslutning var i følge Aftenposten forvaltningsselskapet Norcap som har fem mannlige styremedlemmer i dag. De ville heller endre organisasjonsform enn å finne kvinner til ASA-styret: - Vi mener det er egnetheten til styremedlemmene, fremfor kjønn, som bør være avgjørende for styresammensetningen. I Norcap, som da hadde fire menn i styret, ville vært nødt til å ansette tre kvinnelige styremedlemmer. Alternativt måtte vi si opp flere velfungerende styremedlemmer og erstatte disse med minst to nye, kvinnelige styremedlemmer. Det var derfor mer formålstjenlig for oss å endre vår organisasjonsform, sier daglig leder Michael Mackrill i Norcap.
At det ikke er et kjempestort antall kvinner som har hatt styreerfaring er et resultat av tidligere tilstander som altså høyrepolitikeren Gabrielsen ønsket å gjøre noe med. Høyre har så vidt jeg skjønner, endret litt syn på dette og mener nå at kjønnskvotering er feil. FrP er på samme ståsted. På et fremtidig tidspunkt vil Norge nå en "kritisk masse" når det gjelder antall kvinner som er styremedlemmer. Da vil det bli enklere for Norcap og andre å finne slike, også kompetente.
Hvis de vil og tør da.

fredag 8. oktober 2010

Dårlige tenner - barnemishandling eller omsorgssvikt?

(ill: Brad C Lawley Art)
Jeg følger Barneombudet på Twitter. I følge profilteksten på Twitter har Barneombud Reidar Hjermann som hovedoppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og følge med i utviklingen av barns oppvekstkår. Dette støtter jeg selvsagt 100 %. Jeg synes Hjermann har tatt mange gode initiativ for å fremme barns interesser og sikkerhet.
I dag har Hjermann twitret om at norske tannleger må følge med og varsle dersom barns tenner ikke er tatt vare på, og kanskje dårlig skjøttede tenner er tegn på omsorgssvikt overfor barnet. Bra. President i Tannlegeforeningen skriver her at han tar barneombudets utfordring på alvor. Bra, det også.
Så da kan vi regne med at når det dukker opp et barn med veldig dårlige tenner hos en tannlege, vil barnevernet umiddelbart få en bekymringsmelding om dette. Og deretter vil mulig svikt i foreldrenes omsorg overfor barnet bli undersøkt nøye.
Neppe.
  • Er virkelig tannleger annerledes enn folk flest - som helst ikke vil bry seg med ubehageligheter i andres liv ?
  • Reagerer alltid lærere når barn aldri er i godt humør på skolen, eller at de oppfører seg annerledes og kanskje mer utagerende en før?
  • Reagerer vi hvis vi ser gjentatte foreldreoverhøvlinger av de samme nabobarna?
  • Reagerer vi alltid når vi ser en pappa som i kjøpesenteret napper et barn veldig hardt i armen av en eller annen grunn og ber det om å holde kjeft?
  • Reagerer vi alltid når noen gjør mot et barn noe som vi synes de ikke burde gjøre?  
Neppe.

"Christoffer ble bare åtte år. Han ble sviktet av alle" sto det i Dagbladet da dent tragiske historien om gutten i Vestfold som døde av mishandling over lang tid, ble fortalt. Dette forteller at det skal veldig mye til før noen reagerer på omsorgssvikt og mulig vold overfor barn. Det er bra at slike saker blir presentert i sin forferdelige bredde. Det er håp om at vi alle sammen lærer mer om hva som kan skje og hvorledes det skjer. Informasjon - og dermed kunnskaper - er antakelig det eneste som kan øke sannsynligheten for at et barns helvete blir oppdaget av utenforstående - deg og meg - før det er for sent.
Akkurat som kunnskaper om tannhelsa til et barn kan det. Slik at vi kan gjøre noe med det.

PS. Hvis du bytter ut "vi" med "jeg" i den punktvise listen over, blir den mer ubehagelig.

EDIT 2.6.11
Barneombudet twittrer i dag om artikkel i danske Politiken "Tandlæger afslører vold mod" børn 

onsdag 6. oktober 2010

Einar Due in memoriam


(fotos: flutnace)

Vår kjære venn Einar Jon Bingen Due er død 63 år gammel. Han har kjempet optimistisk og tappert i ni måneder mot kreft i bukspyttkjertel med komplikasjoner.

Einar var fra Tønsberg og bodde i sitt voksne liv ved og i Oslo. Han ble siviløkonom på Heriot-Watt University, Edinburgh i 1972. Et nært vennskap med andre norske studentpar ble til Scotlandsgjengen da vi alle kom hjem til Norge etter studiene. Einar hadde først markedsføringsjobber i reklamebyråer, mobiltelefonselskap og dataprogramvarefirma. På slutten av 80-tallet importere han store seilbåter til Norge. For 12 år siden brøt han tvert med dette og startet enkeltmannsforetak som snekker og innreder. Einar hadde nemlig veldig gode praktiske ferdigheter med hammer og sag. I denne jobben fant han virkelig seg selv. Han trengte absolutt ikke markedsføre seg for å lykkes. Gode anbefalinger var viktigste reklamebudskap.

Einars interesse for god mat og vin har hans store vennekrets hatt glede av. Også reiser med venner har det blitt mange av gjennom årene. For ett år siden var Scotlandsgjengen på vingårdtur i Duorodalen. Her var Einar i sitt ess. Han fikk heldigvis også realisert turer til Sveits, Italia og Frankrike mens han var syk, med godt hjelp.

Stor omsorg, hjertelig latter og engasjert debatt med klare standpunkter til aktuelle problemstillinger i politikk og hverdagsliv var typisk. Yndligsstedet hans var hytta Synberget ved Javnin sammen med familien.

Under sykdommen fikk han med seg sønnens bryllup. Han rakk akkurat å få vite at han var blitt bestefar på nytt, siden Nina nedkom samme dag i England som Einar døde. Han registrerte beskjeden med et bredt smil, før han sovnet inn noen timer etterpå. Det er ufattelig at Einar ikke er mer. Medfølelse og tanker går til hans trofaste Inger Marie, samt Nina og Martin med familier. 

Einars minne vil leve evig i våre sinn.

EDIT: 21.10
Einar Due bisettes i Vestre Gravlund kapell 26.10 kl. 12.30