onsdag 12. oktober 2011

Hilsen fra Steve Jobs

(foto: capital.ro)

Jeg satt og lette etter kjentfolk på Twitter. Søkte på "Boraski" som er navnet på onkel, tante og fire fettere og kusiner jeg har i Canada. Jeg fant en annen Borsaki - Chris - som jeg ikke kjenner. Imidlertid var han en fan av Apple og en stor Steve Jobs-beundrer.


Med en hyllest til Steve Jobs, som jeg vil hekte meg på, siterte Chris Boraski noe som Steve Jobs sa i et foredrag på Stanford University ett år etter at det var konstatert kreft i bukspyttkjertelen: 
"Din tid er begrenset, så ikke kast den bort ved å leve en annens liv. Ikke bli fanget av dogmer - som er å leve med utgangspunkt i andre menneskers tenkning. Ikke la andres meninger overdøve din indre stemme. Og viktigst av alt: Ha mot til å følge hva ditt hjerte og intuisjon sier. De forteller deg hva du virkelig ønsker. Alt annet er sekundært."
Godt sagt av en person som mange har genierklært. Vi skal lytte til en person som lever på overtid, som opplever at mye blir uvesentlig og det vesentlige virkelig vesentlig. Jobs som først fikk en prognose på seks måneder, levde enda sju år. Apple som selskap "tok av " etter at Iphone ble lansert i 2007, altså etter at Jobs fikk kreft. 

torsdag 6. oktober 2011

Finansforbundets skivebom om det kontantløse samfunn

(foto: flutnace)
Finansforbundet som er fagforeningen til dem som jobber i finansverden, har nylig offentliggjort en rapport som danner grunnlag for en 10-årsmålsetning for Finansforbundet: Kontanter skal vekk, Norge skal bli et kontantfritt samfunn. Dette har med rette skapt en debatt (som jeg ikke har full oversikt over). Finansforbundet har på sine websider publisert et svar her
De fleste vil være enige i at det er gode grunner til at gode alternative banktjenester til kontanter - kort, nettbank - kan brukes i enda større grad enn før. Å redusere bruk av kontanter i butikker har flere positive sider. Mest åpenbart er at det krever en del arbeid og at butikker med stor kontantbeholdning er et mål for kriminelle. Svart økonomi blir mindre, fordi man ikke legger igjen spor på samme måte som f.eks. kortbruk gjør. Det er altså ikke målet om å redusere kontantbruken jeg er uenig med Finansforbundet om. Det er virkemiddelet: Du skal betale et ekstragebyr hvis du bruker kontanter når du kjøper en pølse. Tenk deg 10 kroner ekstra for en pølse som koster 20. Vanvittig forslag. Ikke bare er dette bomskudd for Finansforbundet, de skyter på feil skive.

Banktjenester har en pris

Bankene introduserte minibank (for å ta ut kontanter) på slutten av 70-tallet. Etterhvert har vi fått gode korttjenester, både betalingskort (debet) og kredittkort. Norske banker var verdensledende i utvikling av elektroniske betalingstjenester for bedrifter og privatpersoner første halvdel av 80-tallet. Selv betalte jeg min første regning med en slik løsning - levert av DnC - i 1986. Da internett ble vanlig utover på 90-tallet, utviklet norske banker nettbank. Over 60 % av befolkningen bruker nettbank (TNS Gallup), nesten halvparten av dem over 66 år. Elektroniske betalingstjenester er tilgjengelige for PC og mobiltelefonen. E-faktura gjør betaling enda enklere. Jeg antar at bankene vil fortsette å utvikle sitt tilbud av banktjenester. Og enda flere vil ta dem i bruk. Og vi vil akseptere å betale en pris for å bruke dem. Vi vil også akseptere å betale en viss pris for at banken skal telle opp kontanter som vi  leverer til banken etter dagens kasseoppgjør eller gjennomført loppemarked. Til og med når sparebøssen tømmes. Ikke for enhver pris, dog, men her kan bankene konkurrere. Så kan jeg velge den banken som har lavest pris. 
Kontanter er ikke banktjenester
Det Finansforbundet bommer fullstendig på, er dette: Kontanter er i seg selv ikke en "banktjeneste". Å ta dem ut av en minibank er en banktjeneste. Men der stopper bankens rolle som part i bruk av kontanter. Mens vi kjøper nettbank av vår bankforbindelse, er kontanter noe som Staten v/ Norges Bank utsteder. Kostnaden med å utstede pengesedler og mynter er det statsbanken som tar. Vi dekker derfor kostnadene ved å ha kontanter i et samfunn over skatteseddelen. Kontanter har en lang historie i samfunnet. Penger - i kontantform - er en sosial relasjon. Kontanter er "et kulturredskap". Ikke en banktjeneste.


Prising av tjenester
Som jeg allerede har vært inne på, betaler vi for banktjenester som vi benytter. Det er den som leverer en tjeneste som tar seg betalt for den. Finansforbundet mener at prinsippet burde være at siden bruk av kontanter har en kostnad, bør den prises. Men i så fall, av hvem? Hvis man kjøper noe i en butikk, betaler vi en pris som dekker innkjøpskostnad og bruttofortjeneste for forretningen. Forretningens pris dekker mao. alle kostnader (og fortjeneste) som forretningen har. Kostnaden som forretningen har ved å "behandle" kontantbruk, er dekket av vareprisen. Forretningen kan - slik som de fleste norske forretninger allerede har gjort -  presentere alternative metoder for å betale: Kortterminal. Dette reduserer forretningens kostnad, selv om bankene tar seg betalt for å sette ut en betalingsterminal. Og vi aksepterer de to kronene (eller hva) som banken i ettertid belaster vår konto for ved slik bruk. Hvis forretningen ønsker at enda flere kunder skal bruke kort, kan de f. eks. gi en liten rabatt til kortbrukerne (mindre enn forskjell på kostnad for forretningen for terminalbruk og kontanter).
Altså er bruk av kontanter i butikk en sak mellom butikken og meg som kunde. Bankene er ikke part i denne "betalingssituasjonen". 


Hvem skal kalkulere kostnaden og sette prisen?
Hvis jeg skal betale 10 kroner ekstra når jeg kjøper en pølse i en pølsebod med cash, er spørsmålet: Hvem skal kalkulere denne kostnaden som gebyret på 10 kroner skal dekke? Eieren av pølseboden? Bankforbindelsen hans? Staten? Norges Bank? Eller kanskje Finansforbundet?


Prinsippet må være at det er den som har kostnaden som evt. skal forsøke å få kundene til å dekke kostnaden. Det kan i hvert fall ikke være det offentlige, stat eller kommune. Gebyrer fra det hold kalles skatter. Og kostnaden for Norges Bank med å lage og utstede kontanter, betaler vi allerede gjennom skatten.


Finansforbudet faller selvsagt helt utenfor enhver rolle i denne forbindelse.


Banken til pølseboden er ikke part i denne transaksjonen heller (de er det når jeg bruker bankkortet, og de var det da jeg tok ut kontantene i minibanken), så de faller utenfor og har ikke noe med å kalkulere kostnaden ved at jeg kjøper pølse og betaler med cash.


Tilbake står pølseboden. De må gjerne prøve å ta seg ekstra betalt for pølsene fordi jeg velger å bruke cash. Det er en fritt marked. Men da går jeg til en annen pølsebod neste gang, der hvor prisen for en pølse med lompe er lavere.
Konklusjon - Finansforbundet får holde seg unna ting de ikke har noe med å gjøre

Veien å gå for å redusere bruk av kontanter i Norge, er å levere enda bedre betalingstjenester. Dette har vært bankenes oppgave, og vil fortsatt være det.  De har til og med gjort en god jobb på dette området. Dette kan Finansforbundet bidra til, i og med at det er deres medlemmer som lager slike banktjenester.


Kontanter - når de brukes i butikk - er en sak mellom butikken og kundene. Og Norges Bank som utsteder kontanter. Det angår ikke Finansforbundet, som skyter bom. Ja, de skyter egentlig på feil skive, med sin løsning for å få til et kontantfritt samfunn. Et samfunn uten kontanter? Umulig, spør du meg. Mindre kontanter? Absolutt mulig. Men ikke på en slik måte som Finansforbundet foreslår.


PS. Vi har ikke fått et papirløst samfunn heller.





onsdag 5. oktober 2011

Trygve Hegnars rasistiske lederkommentar 3.10

(foto: pedromedeiros)
Redaktør Trygve Hegnar har sin daglige kommentar på side 2 i Finansavisen. Som oftest dreier den seg om ett eller annet i finansverden, på børsen eller økonomi og politikk. Ofte er disse kommentarene ganske presise og lærerike. Hegnar har god peiling på økonomi og tilhørende temaer. Finansavisen markedsfører seg slik: Ingen norsk avis dekker børsnyheter og finansbransjen tettere og bredere enn Finansavisen

Mandag 3. oktober derimot, dreier redaktørkommentaren om voldtekter i Oslo og andre byer, markedsført på side 1 med "Det er ikke trygt for kvinner i Oslo" og heading i selve spalten på side 2: "Voldtektsbølgen".

Hegnar bruker politiinspektør Hanne Rohde som kilde for å si at "Oslos kvinner har god grunn til å være redd for innvandrere". Grunnen er at de "fleste" overfallsvoldtektene er utført av innvandrere eller personer med innvandrerbakgrunn (som vel egentlig også er det samme som "innvandrere").

Hegnar etterlyser at "politiinspektør Hanne Rohde nok en gang bør fortelle politikere og allmenheten hvor problemet ligger". Altså at det er innvandrere som er så farlige. Hva skal man si om en stigmatisering av en folkegruppe på den måten Hegnar her gjør? Slik generalisering kaller jeg rasistisk, i og med at den skjærer alle innvandrere over én kam.

Det er meget alvorlig at det er en økning i antall overfallsvoldtekter på gata i Oslo og andre byer. Derom hersker det ingen tvil. Hegnar nevner imidlertid ikke at de fleste voldtekter i dag utføres av personer som den voldtatte kjenner, og de skjer "i heimen" - ikke overfallsvoldtekter som Hegnar peker på i sin kommentar. Det er antakelig store mørketall i denne forbindelse, fordi mange voldtekter ikke blir anmeldt. Gjerningsmennene avspeiler antakelig befolkningen generelt. Sånn sett er det mer utrygt for kvinner å være "i heimen", enn å gå på gata. Slik statistikktolking bærer galt avsted.

En økning av overfallsvoldtekter er trist. Det må settes inn tiltak for at de ikke skjer i det hele tatt.

Men kvinner må ikke bli så skremt at de kvier seg fra å bevege seg ute på gata. Det er i hvert fall ikke kvinnene som må endre adferd. Hegnar må slutte å skrive slik om dette som han gjorde 3.10. Problemer er der, men det er statistisk veldig liten sannsynlighet for å bli voldtatt.

Og så må  redaktør Trygve Hegnar avstå fra rasistiske innlegg om at "innvandrere er farlige". For det er de ikke. Men det finnes drittsekker blant dem også.