Publisere motbydelige filmopptak i Dagsrevyen?

På Dagsrevyen (kl. 1900) 22. februar ble det som en del av en reportasje om tibetansk nyttår, vist levende film av en tibetansk nonne som var i ferd med å ta livet av seg selv ved å selvbrenne seg i protest mot Kina. Først så vi henne stå i lys lue, og etterpå bilder av det brente liket. Innslaget varte vel 20 sekunder. 23 munker og nonner har gjort det samme det siste året. Dette er et tegn på desperasjon og et ønske om et fritt Tibet og religionsfrihet fra Kina. Styreleder i Den norske Tibet-komité, Olav Gunnar Ballo, mener det er skammelig at norske stortingspolitikere og Utenriksdepartementet ikke engasjerer seg i mye sterkere grad og har fokus på det som skjer i Tibet. Norge har stor oppmerksomhet rundt menneskerettigheter på verdensbasis, men når det gjelder Tibet, så virker det som at de lukker øynene, sier Ballo.

Spørsmål er så om NRK skal gå Tibet-komiteens ærend for å skape oppmerksomhet ved å vise disse motbydelige bildene, selv om motivet er viktig. Det ble ikke en gang advart mot sterke bilder. At jeg synes bildene er motbydelige, betyr ikke at jeg fordømmer dem som går til et slikt skritt. At Olav Gunnar Ballo antakelig har rett i at norske politikere ikke tenker mye på Tibets skjebne, betyr ikke at alle virkemidler kan tas i bruk for å skape oppmerksomhet.

Det diskuteres også i disse dager om det er riktig å publisere bilder av døde Utøyaungdommer. Her synes det å være overveiende enighet om at dette ikke bør skje. Det er mange hensyn å ta - og de blir tatt.

Men er det OK at barn får se en brennende nonne på Dagsrevyen? Ville det f. eks. vært OK å vise at en syrisk flyktning i Norge som stakk ut et øye i protest mot Syrias president Bashar al-Assad og at 14.000 opposisjonelle er arrestert og 12.400 har flyktet fra Syria (i flg. FN)? Eller at Dagsrevyen viste at en amerikansk tobarnsfar bosatt i Norge, hogg av seg en finger med øks i protest mot USAs fangeleir på Guantanamo som etter ti år fremdeles huser fanger som verken blir behandlet som krigsfanger eller kriminelle?

Neppe.

Manglende presentasjon av kvinner i finanspressen, ligger problemet hos kvinner selv?

(Se også blogginnlegg i går)


For noen år siden fikk jeg det for meg at finanspressen ikke er så flink til å avbilde kvinner i spaltene. I denne sammenheng snakker jeg om de tre avisene jeg leser daglig: Aftenposten (økonomiseksjonen), Finansavisen og Dagens Næringsliv.

Dette var utgangspunktet for et uformelt statistikkprosjekt som jeg da igangsatte. Oppgaven ble å kartlegge hvor stor andel av de presenterte personer i avisen som er kvinner. Hver dag i januar måned i seks år har jeg derfor brukt ti minutter og bladd meg gjennom de tre avisene og talt antall fotos med navngitte menn og kvinner. Resultatet av undersøkelsen har jeg  publisert noen ganger i tidsskriftet Magma (utgitt av Econa), sist i nr. 3/3010 under overskriften ”Finanspressens maskuline problem”. Deretter har jeg brukt min egen blogg som publiseringssted. Sist var dette altså for ett år siden under headingen ”When God created man, She was just joking”. 
(Blar du nedover i bloggen, finner du den)

(foto - flutnace)

Daværende leder av Aftenpostens økonomiredaksjon uttalte overfor tidsskriftet Magma i 2009 at det kan være utfordrende å finne kvinnelige kilder. Det er enklere å få menn i tale. Men Aftenpostens redaksjon hadde i hvert fall en bevisst holdning til å benytte kvinnelige kilder. Dette bekreftes som relevant policy av nåværende leder Kjetil Kolsrud. Dersom de har valget mellom å presentere en kvinnelig og mannlig kilde i samme sak, velges kvinnen. Han innrømmer at det kan være vanskelig å finne kvinnelige kilder, men også at årsaken kan være manglende kreativitet i redaksjonen.

Aftenpostens økonomiseksjon lykkes allikevel relativt godt sammenlignet med DN og Finansavisen, i det de i år viser litt over 23 % kvinner. Men på grunn av den lave antall sider som økonomiseksjonen har, utgjør kvinner avbildet i Aftenpostens økonomiseksjon i underkant av 9 % av det samlede antall avbildede kvinner. 66 % av kvinnene finner du i DN og 26 % i Finansavisen. Med andre ord er det i Dagens Næringsliv du med størst sannsynlighet finner en kvinne avbildet og navngitt.

Gjennomsnittlig antall kvinner og menn i januar måned:
Aftenpostens økonomiseksjon 2 kvinner, 6 menn
Finansavisen 5 kvinner, 41 menn
Dagens Næringsliv 12 kvinner, 48 menn

En annen teori er at kvinner selv er forklaringen på skjevforholdet. En journalist jeg har snakket med sa at noen kvinner kan oppleve det slik at de har lite å tjene sosialt på å gjøre dette. Kvinner har blitt trakassert etter at de ”stakk hodet frem i spaltene”, noe som fremdeles oppfattes å være en ”maskulin øvelse”. Jeg har ikke forutsetning for å vurdere kvinners tenkning om dette. Hvis det stemmer, er dette veldig synd. Hvis redaksjonene møter slike motforestillinger hos potensielle intervjuobjekter, får de veilede i hvordan motstå uberettiget kritikk.

Forskjeller i hvordan avisene presenterer kvinner?

Aftenpostens økonomiseksjon presenterer ikke generell politikk, slik de to andre avisene gjør. De går derfor ”glipp av” noen kvinner, siden norsk politikk har en ganske høy kvinneandel.


For øvrig er den tyske forbundskansleren Angela Merkel den hyppigste avbildede politikeren i norsk finanspresse i januar i år.

Jeg tok for meg DN og Finansavisen i to dager, 24-25. januar hvor DN presenterte 17 kvinner og Finansavisen 9. Dette er muligens et lite antall å si noe generelt om strukturforskjeller mellom de to avisene, men noe tar jeg sjansen på å si allikevel.

To personer blir presentert tre ganger: Lederen for IMF Christine Lagarde er to ganger i Finansavisen og én i DN. Stjernemegleren Tonje Borthen er tre ganger i DN. Tre av fire norske kvinnelige politikere finner vi i Finansavisen. Bare i DN finner vi kvinnelige artikkel- eller kommentarforfattere. Av 11 ”næringslivsfenomener” med kvinner i fokus  som presenteres, er ni av dem i DN.

Det ser ut som om Finansavisen viser fram kvinner i internasjonal finansverden og norske kvinnelige politikere litt hyppigere enn DN.

Dagens Næringsliv er flinkere enn konkurrenten til å lete fram kvinner involvert i ”bedrift- og saksfenomener” i næringslivet. De to dagene jeg så nærmere på var dette om investeringer i kraftmarkedet, service i butikker, bedriftspresentasjoner og stjernemegler. I Finansavisen var det bare ett slikt oppslag: Om kreftvaksine mot bukspyttkjertelkreft.

DN slipper til kvinnelige artikkel- og kommentarforfattere hyppigere enn Finansavisen. Alle tre innlegg skrevet av kvinner de to dagene, finner vi i DN.

Konklusjon og veien videre

Kvinner vinner lederposisjoner sakte men sikkert i næringslivet. I politikken og organisasjoner er styrkeforholdet mellom kvinner og menn i ledende posisjoner jevnere. Hvis kvinners manglende interesse av å la seg intervjue er forklaringen på de (etter min mening) nedslående resultatene jeg har kartlagt, er det å håpe at bildet endrer seg snart.  Pressen må forsøke å finne de gode historiene der kvinner er ansvarlige og gi dem spalteplass. Det er å håpe at vi får oppleve flere eksempler à la DN 23. januar da nesten halvparten av personene avbildet i avisen, var kvinner.

Til Aftenposten sier jeg: Stå på. Til DN sier jeg: Gjenta rekorden fra 23.1. Til Finansavisen sier jeg: Våkne opp!

Svikter finanspressen kvinnene?

(Foto DN 23.1 - flutnace)

Ta en titt på illustrasjonen til høyre. Dette er nemlig sjelden vare. Av ni avbildede personer på forsiden av Dagens Næringsliv, er hele sju av dem kvinner. I dette nummeret, mandag 23.1, setter avisen ”rekord”. 43 % av dem som presenteres med navn i fotos i den dagens avis, er kvinner. Saken om høy andel kvinner i ledersjiktet i Statoil Fuel & Retail er imidlertid atypisk for avisen. Den siste dagen i januar var det bare 7 % kvinner i avisen. Gjennomsnittet i hver utgave av DN i hele januar er mye lavere – 20 %. Enda verre er det i Finansavisen hvor bare hver tiende person avbildet er kvinne. Skyldes dette noe ved redaksjonenes måte å tenke og jobbe på, eller at kvinner og menn oppter forskjellig i kontakt med media?

For noen år siden fikk jeg det for meg at finanspressen ikke er så flink til å avbilde kvinner i spaltene. I denne sammenheng snakker jeg om de tre avisene jeg leser daglig: Aftenposten (økonomiseksjonen), Finansavisen og Dagens Næringsliv.

Dette var utgangspunktet for et uformelt statistikkprosjekt som jeg da igangsatte. Oppgaven ble å kartlegge hvor stor andel av de presenterte personer i avisen som er kvinner. Hver dag i januar måned i seks år har jeg derfor brukt ti minutter og bladd meg gjennom de tre avisene og talt antall fotos med navngitte menn og kvinner. Resultatet av undersøkelsen har jeg  publisert noen ganger i tidsskriftet Magma (utgis av Econa), sist i nr. 3/2010 under overskriften ”Finanspressens maskuline problem”. Deretter har jeg brukt min egen blogg som publiseringssted. Sist var dette altså for ett år siden under headingen ”When God created man, She was just joking”.  Hvis du blar nedover i bloggen, finner du den.

Nå skal jeg presentere årets telling. Jeg tar konklusjonen først: Finanspressen presenterer (stadig) få kvinner i sine spalter og fotoillustrasjoner. Det er liten endring fra tidligere. Gjennomsnittlig er omtrent hver sjette person (16,6 %) avbildet og navngitt i de tre avisene, kvinne. Statistikken viser følgende:

Dette viser at omtrent hver tiende person som er navngitt og avbildet i Finansavisen er kvinne. Omtrent dobbelt så hyppig opptrer kvinner i DN og enda mer i Aftenposten. Det har ikke skjedd noen endring i avisene. Aftenpostens økonomiseksjon har få sider, vanligvis 7-8. For en uke siden lå den an til å nå ca. 28 %, men siste i siste uke har kvinnene glimret med sitt fravær i Aftenpostens økonomiseksjon. DN og Finansavisens har som regel 10 ganger flere sider i hvert nummer enn Aftenpostens økonomiseksjon.

Er redaksjonene kvinnefiendtlige?

Jeg tror vel egentlig ikke at redaksjonene er kvinnefiendtlige, men kanskje kvinnelikgyldige. De leter ikke godt nok etter saker der kvinner er involvert (Statoil-eksemplet er glitrende unntak) eller kan uttale seg, de benytter ikke kvinner i bilder der de like gjerne kunne ha brukt kvinner som menn, de går i de vanlige sirklene – og finner menn. Menn som leter etter menn, finner ikke kvinner. Etter at Magma publiserte dette i 2009, fikk jeg æren av å være tema i en redaktørkommentaren  i Finansavisen. Trygve Hegnar avfeide det hele som ”tullete forskning”. Han mente at virkeligheten tilsier at det dukker opp få kvinner i redaksjonens oppmerksomhet. Den viser fram virkeligheten i finansverdenen og næringslivet. Der er det relativt få kvinner å finne, må vite. Alle vet at det fremdeles er få kvinner i næringslivstoppen, men man finner jo kvinner overalt ellers. I organisasjoner. I politikk. Og Dagens Næringsliv og Aftenposten finner dobbelt som hyppig kvinnelige kilder. Min hypotese er derfor at det er litt forskjell på redaksjonene her. 

Det kan se ut som om Finansavisen ikke har definert dette som en relevant problemstilling, mens DN og definitivt Aftenpostens økonomiredaksjon har dette i mente. 

(Foto DN og Finansavisen - flutnace)


(Fortsettelse følger i morgen)