Ole Gunnar Strand in memoriam

Ole Gunnar på Voss 2012

"Et godt liv er over" står det i dødsannonsen hans. Ole Gunnar ble 65 år.  Han døde på sykehuset i Bergen med familien ved sin side 15. juli.
Jeg gjengir her hva Per Bremer Øvrebø skrev i en SMS dagen etter:
Vår alles kjære, gode og fantastisk sterke og tapre venn Ole Gunnar fikk fred for sine smerter og sovnet stille og fredelig inn 21.30 i går med sine kjære sønner ved sin side. Alle hans nærmeste, som han elsket så høyt, har vært hos han siden søndag og hadde samtaler med han helt til to timer før han stille og fredelig sovnet inn. En fantastisk klok og elskelig kamerat har forlatt oss, etter han finns bare gode minner om gode stunder, trist! Sender dere dette etter avtale med hans kjære sønner Thomas og Martin. Fred over Ole Gunnars minne, hilsen Per B

Ole Gunnars sykdom og bortgang kom altfor tidlig. Han var jo aldeles ikke ferdig med livet. Optimistiske planer hadde han helt til det siste.

Jeg ble gradvis bedre og bedre kjent med ham gjennom de 16 siste årene da vi møttes på Vossajazz. Det var en fast festivalkompisgjeng som møttes der. I år var det Ole Gunnar med sønner, svigerdatter og nevø, Per Bremer Øvrebø - og jeg selv med sønn. Altså to generasjoner musikkentusiaster. Som vanlig var dette den perfekte start på påsken i tre døgn i Palmehelga. Men i år var det spesielt.
Ole Gunnar var en åpen, nysgjerrig, vennlig, entusiastisk og sjenerøs gutt som det var lett å bli glad i. Store, felles musikkopplevelser har det vært mange av. Per og Ole Gunnar var "veteraner" på Vossajazz før min tid. De fikk til og med hver en rose av arrangøren før en konsert på Ole Bull akademiet da de hadde 10-årsjubileum som festivaldeltakere.

Så fikk vi beskjed sist høst om at Ole Gunnar var alvorlig syk. Da lurte jeg på om det ville bli ny Vossajazz i år for ham. Men han dukket opp. Mye tynnere enn før. Tydelig preget av sykdommen. Men han viste fremdeles den samme gleden over å være der. Vi hadde vår store festmiddag på Park hotell. Ole Gunnar spanderte. Det ble en varm familiemiddag som vi aldri vil glemme. God mat. Godt drikke. Gode ord. Nei, som sagt, dette glemmer jeg ikke. Ole Gunnar glemmer jeg ikke.

Vossajazzgjengen 25. mars 2013: Martin, Morten, Per, Ketil, Ole Gunnar, Thomas, Synnøve og Erik

Etter årets Vossajazz ringte jeg ham et par ganger. Han var like rolig som alltid og like optimistisk.

Omtrent midt på dagen 15. juli fikk jeg en sterkt fornemmelse av Ole Gunnar - og ringte ham. Han tok ikke telefonen. Jeg visste ikke da at han var lagt inn på sykehuset dagen før.

Og så døde han på kvelden samme dag.

I morgen skal han begraves. Jeg regner med at mange vil komme for å ta farvell med denne hedersmannen. Og så blir det vel gravøl etterpå.

Og litt jazz.

EDIT Etter bisettelsen.
Som antatt, var kapellet på Nordre Gravlund stappfullt. Familien var godt representert. Likeså Ole Gunnars generasjon i reklamebransjen. Hyggelige gjensyn etter mange år med flere av dem for undertegnede.

Etter preludium var det salmesang av "O bli hos meg". Så var det sønnene Martin og Thomas som holdt tale for sin far. Kjærlige ord. Noe å bli litt klokere av, fordi de handlet om Ole Gunnar som hadde vært en klok. nær og inspirerende pappa. To av søstrene til Ole Gunnar kunne supplere med fine ord om en storebror alle kunne ønske seg. Så var det nydelig sang  "When I'm gone" (Phil Ochs) ved Synnøve, svigerdatteren. Bestevennen Per Bremer holdt minnetale og hans bror Geir spilte nydelig "American Tune" (Paul Simon) på keyboard. Presten forrettet med et tradisjonelt innhold. Salmesang med "Alltid freidig" fulgte deretter før søsteren til svigerdatteren, Ellen Ugelvik, spilte "Eurasian Tango" (Ayuo) på keyboard. Siste salme før jordpåkastelse var "Deilig er jorden".

Dette var en vakker bisettelse. Per Bremer hadde sagt i sin tale at han og Ole Gunnar var uenige om livet etter døden, noe Ole Gunnar trodde på. Per håper at han har rett. På gjensyn, Ole Gunnar.
---
Deretter dro mange til gravøl i Kampen Bistro. Her var flere gode ord. Det var en sår og hyggelig stemning. Her ble det nevnt en pussighet som jeg har fotografens tillatelse til å gjengi. Ikke langt fra kapellet, i Kirkeveien ved Fayesgate, dukket nylig opp en tagging på en vegg. Tror du på tilfeldigheter?

Foto: Johs Rostad

Dramatisk flaskerop om hjelp

For omtrent en måned siden var kona og jeg, samt vår eldste sønn og barnebarnet en tur på hytta. Hovedformålet med turen var å rydde vekk småskog i skråningen mellom hytta og vannet for at det skal bli mulig å anlegge en liten snowboardbakke der til vinteren. Det skal sønnen og sønnesønnen bruke.

"Se her er en flaske med papir inni" ropte sønnen vår plutselig. Han hadde funent en brusflaske ved vannkanten. Det var et papirark inni. Arket ble forsiktig fisket ut av flaska. Det var skrevet en beskjed med forholdsvis stø barnehånd. Meldingen var et rop om hjelp. To unger var strandet på en øy i vannet. Meldingen - som ar nesten to år gammel - lød som følger:

11.06.11   Hello :-)! Jeg og søstra mi skulle ro til en liten øy i dag for å fiske, vi kom på denne øya klokka ni. Da vi hatte vært her en stund, Ble vi sultne og gikk Bort til robåten for å hente maten, men så var båten borte, Ja, faktisk..

Den var på andre siden av vannet, for vi hadde glemt å binde den fast :-( så nå sitter vi her uten mat og vi har sittet her lenge nå :-( 

Klokka er faktisk fem. Vi har ikke telefon, så vi får ikke ringt noen.

Så jeg og søstra mi lurer på om dere som leser dette kunne komme og hente oss og kjøre oss inn til land, eller ro oss.

PS. Søstra mi er 4 år og kan ikke svømme, så vi må ha en båt.
Tusen takk om dere kommer.
Vi er nederst i dette vannet, på enden da. 

Hilsen Silje og Erik :-)

Det ligger et par småøyer rett utenfor hytta vår. Der var det ikke noen unger nå. Dette ble jo tross alt skrevet for nesten to år siden, og det har vært to vintre med is på vannet i mellomtiden. Da har de i det minste kunnet komme seg i land for egen maskin. Ja, hvis ingen hadde funnet dem før, da.

Jeg håper det.

Men det var jo veldig kreativt av navnebroren min å skrive et brev og poste (sjøsette) flasken på Løvnesvannet. Vi visste ikke at det kunne være så dramatisk ved vårt hytteparadis.