 |
| Nils Christie (foto: forskning.no) |
Hvis Nils Christie er bekymret
for Konfliktrådet, skal vi lytte til ham. Han er ”Konfliktrådets far”. Sjøl
karakteriserer han seg nå som Konfliktrådets ”bestefar” eller kanskje ”oldefar”.
Men like fullt er hans rolle som ideolog før etablering av Konfliktrådene tidlig
på 90-tallet helt sentral.
Det som har bragt Christie
på banen i en artikkel i Klassekampen i juni, er den nylig iverksatte ”Lov om
ungdomsstraff” og Konfliktrådets rolle i dette. Ved hvert av landets 22
Konfliktråd er det nå ansatt egne ”ungdomskoordinatorer” som skal jobbe med saker
hvor personer mellom 15 og 18 år dømmes etter den nye loven, noe som gir dem en
tilværelse i ½ år til 3 år hvor de følges opp av et team bestående av personer
fra politi, skole, barnevern og altså en koordinator som er plassert på
Konfliktrådets kontor. Alternativ straffereaksjon ville ha vært fengselsstraff,
som man ønsker å bruke i minst mulig grad på barn.
Ungdomsstormøtet - "Jeg ser deg"
Men først i prosessen skal det gjennomføres et såkalt ”ungdomsstormøte” med to tilretteleggere, en oppgave som utføres av ordinære meklere i Konfliktrådet. Dette er et møte primært mellom lovbryter og dem som er berørt av den kriminelle handlingen. Dette kan være offeret, offerets familie, venner, en lærer, Hensikten med stormøtet er med Christies måte å si det på, at partene skal ”se hverandre”. Hvis de klarer dette, vil mulighetene til forsoning være til stede, eller at partene har ”blitt hørt”. Dette er sentralt i såkalte ”gjenopprettende prosesser” (norsk oversettelse av ”restoratory justice”) hvor det legges like mye vekt på offerets behov som lovbryterens. I en rettsal er dette ikke tilfellet. Der er lovbryteren i fokus, og offeret har eventuelt vitnestatus.
Ungdomsstormøtet - "Jeg ser deg"
Men først i prosessen skal det gjennomføres et såkalt ”ungdomsstormøte” med to tilretteleggere, en oppgave som utføres av ordinære meklere i Konfliktrådet. Dette er et møte primært mellom lovbryter og dem som er berørt av den kriminelle handlingen. Dette kan være offeret, offerets familie, venner, en lærer, Hensikten med stormøtet er med Christies måte å si det på, at partene skal ”se hverandre”. Hvis de klarer dette, vil mulighetene til forsoning være til stede, eller at partene har ”blitt hørt”. Dette er sentralt i såkalte ”gjenopprettende prosesser” (norsk oversettelse av ”restoratory justice”) hvor det legges like mye vekt på offerets behov som lovbryterens. I en rettsal er dette ikke tilfellet. Der er lovbryteren i fokus, og offeret har eventuelt vitnestatus.
Avslutningsvis i stormøtet,
skrives det en avtale som bekrefter det som man har sagt og blitt enige om i
møtet. Den kan beskrive offerets situasjon, og den kan også ha ord om
”forsoning” dersom det har skjedd i møtet. Dette er sikkert ikke mulig i alle
saker. Siden deltakelse i et slikt stormøte er frivillig, vil det noen ganger føles
umulig for et offer å stille. Da vil stormøtet kunne gjennomføres uten offer,
men kanskje med andre personer som kan tydeliggjøre konsekvensene av den
straffbare handlingen. Dersom dette ikke er mulig å få til, kan det ikke gjennomføres
et slikt stormøte.
Ungdomsplanen - Nær oppfølging av lovbryteren
Men uansett skal det (deretter) lages en ”ungdomsplan” for lovbryteren som han er enig i. Dette er en skreddersydd plan med krav som ungdommen må innfri. Den består av en aktiv oppfølging i 6 måneder til 3 år av ungdommens hverdag, noe som også aktiviserer nettverket rundt ungdommen. Eksempelvis krav til klokkeslett når han skal være hjemme hver dag, krav til og oppfølging av skolegang, krav om gjennomføring av kurs i sinnemestring, periodisk testing for å hindre rusmisbruk og andre tiltak som kan gi lovbryteren sjanse til å lære av det som har skjedd, og å rehabilitere ham. Dersom ungdommen bryter avtalen, må han sone i fengsel. Men, som nevnt, er det i seg selv ikke ønskelig i Norge at ungdommer under 18 år plasseres i fengsel 1).
Men uansett skal det (deretter) lages en ”ungdomsplan” for lovbryteren som han er enig i. Dette er en skreddersydd plan med krav som ungdommen må innfri. Den består av en aktiv oppfølging i 6 måneder til 3 år av ungdommens hverdag, noe som også aktiviserer nettverket rundt ungdommen. Eksempelvis krav til klokkeslett når han skal være hjemme hver dag, krav til og oppfølging av skolegang, krav om gjennomføring av kurs i sinnemestring, periodisk testing for å hindre rusmisbruk og andre tiltak som kan gi lovbryteren sjanse til å lære av det som har skjedd, og å rehabilitere ham. Dersom ungdommen bryter avtalen, må han sone i fengsel. Men, som nevnt, er det i seg selv ikke ønskelig i Norge at ungdommer under 18 år plasseres i fengsel 1).
Opplegget består altså av
to elementer: ”Ungdomsstormøte” og ”ungdomsplan”. Den første må kunne sies å
være 100 % i Konfliktrådet tradisjonelle ånd med ”gjenopprettende prosesser”.
Det andre elementet – ungdomsplanen – er nytt og kan godt sies å være et
strafferettslig element. Det er denne siste som gjør at Christie mener at
koordineringen ikke burde vært lagt til Konfliktrådet, men til
Kriminalomsorgen. Det argumentet forstår jeg, og hadde ungdomskoordinatorene
blitt ansatt i Kriminalomsorgen og ikke i Konfliktrådet, ville vel det også kunne
fungert. Men når så ikke har skjedd, så må det være gode grunner til dette. Vi
kan vurdere om organiseringen slik den har blitt, vil påvirke Konfliktrådets
karakter i negativ retning, slik Christie er bekymret for.
Konfliktrådet har ikke tidligere
vært en del av strafferettsystemet.
”Mekling i
Konfliktrådet skiller seg fra konfliktløsning i domstolene hvor det ofte
handler om at påtalemyndigheten får rett og ”vinner” over den påtalte. I
mekling brukes dialogen - slik at partene i større grad får innsikt i
hverandres handlinger, synspunkter og følelser. I konfliktrådsmøtet har du selv
innflytelse på hva som skal stå i avtalen og hva som må til for å gjenopprette
skaden” (konfliktraadet.no).
Meklingen skal hjelpe til å skape nærhet slik at partene kan forstå hverandre. Den
andre parten skal forklare hvordan saken ser ut og oppleves, og å gi den andre en
sjanse til å be om unnskyldning. Dersom det skjer, er verden blitt et litt
bedre sted å leve.
Christie har sagt at straff
i en domstol er samfunnets måte å ”pine” lovbryteren. I Konfliktrådet ønsker
han ikke et høyt profesjonsnivå (jurister og sosionomer). Meklerne skal være
”vanlige mennesker”. Noe de også er. Og advokater skal normalt ikke være med i meklingsmøter.
Vil oppgavene i Ungdomsplanen ødelegge Konfliktrådet?
Spørsmålet er så om plassering i Konfliktrådet av den som skal koordinere ungdomsplanen, gjør at vi dermed får ”et annet Konfliktråd”, en annen type Konfliktråd enn det vi har hatt i 20 år. Gjør dette at vi går fra et sted hvor det skjer ”møter mellom mennesker” til å bli et ”kontrollorgan” spør Christie. Nei, mener jeg. Jeg baserer mitt synspunkt på ett års erfaring med ungdomskoordinator i eget Konfliktråd. Sjøl har jeg 20 års erfaring som mekler. Ungdomskoordinatorens eksistens har overhodet ikke påvirket min hverdag som mekler. Således har ikke ”Konfliktrådet i Buskerud” noe annet preg i dag enn det hadde før ungdomskoordinatoren ble ansatt. Jeg har riktignok ikke vært tilrettelegger av et ungdomsstormøte ennå, men jeg håper på en slik oppgave snart.
Spørsmålet er så om plassering i Konfliktrådet av den som skal koordinere ungdomsplanen, gjør at vi dermed får ”et annet Konfliktråd”, en annen type Konfliktråd enn det vi har hatt i 20 år. Gjør dette at vi går fra et sted hvor det skjer ”møter mellom mennesker” til å bli et ”kontrollorgan” spør Christie. Nei, mener jeg. Jeg baserer mitt synspunkt på ett års erfaring med ungdomskoordinator i eget Konfliktråd. Sjøl har jeg 20 års erfaring som mekler. Ungdomskoordinatorens eksistens har overhodet ikke påvirket min hverdag som mekler. Således har ikke ”Konfliktrådet i Buskerud” noe annet preg i dag enn det hadde før ungdomskoordinatoren ble ansatt. Jeg har riktignok ikke vært tilrettelegger av et ungdomsstormøte ennå, men jeg håper på en slik oppgave snart.
Christie har snakket om
dette i tillegg til innlegget i Klassekampen 17. juni. Et intervju er publisert
levvel.no http://www.levevei.no/2014/07/episode-101-a-kunne-motes-i-naerhet-er-menneskeverdets-arnested/.
Intervjuet er gjort av James Alexander Arnfinsen som selv er mekler i
Konfliktrådet. Jeg har lyttet til intervjuet, og det er alltid en fornøyelse
for en mekler å høre på Christie. Men i det timelange intervjuet er Christie mest
opptatt av det som skjer i
Ungdomsplanen. Han nevner overhodet ikke noe i intervjuet om stormøtet som
er så viktig for å skape erkjennelse hos lovbryteren og eventuell forsoning –
at partene ser hverandre. Da blir det i beste fall som om Christie underkjenner
eller ser bort i fra stormøtets betydning i saken. Det kan jeg sjølsagt ikke
tro at Christie gjør, men i hvert fall konsentrerer han seg om å si at det å
administrere ungdomsplanen burde vært lagt til Kriminalomsorgen. Ja, han sier
at Konfliktrådene blir ”ødelagt” av dette. Han tror til og med at naboer med
konflikt i framtida ikke vil gå til Konfliktrådet, de vil gå til ”et annet sted”.
Alt dette ødelegger forventningene til Konfliktrådet. De gamle oppgavene blir
borte pga. kontrolloppgavene, sier han.
Christie er overpessiminst
Jeg deler overhodet ikke Nils Christies pessimisme. Jeg tror at det er nettopp oppgaven med et møte mellom de involverte i saken – stormøtet - som er grunnen til at Ungdomskoordinatorene er plassert på Konfliktrådets lønningsliste, ikke Kriminalomsorgen. Muligens skal vi være glad for Christies pessimistiske spådommer. I Konfliktrådet må vi arbeide for at det ikke blir noe av hans spådom.
Jeg kjenner sjølsagt ikke til andre grunner som eventuelt kan belyse akkurat etatvalg for ungdomskoordinatoren. For eksempel at det kanskje var lettere å inkorporere ungdomskoordinatorene i Konfliktrådet enn i Kriminalomsorgen. Kanskje Justisdepartementet kan belyse dette?
Jeg deler overhodet ikke Nils Christies pessimisme. Jeg tror at det er nettopp oppgaven med et møte mellom de involverte i saken – stormøtet - som er grunnen til at Ungdomskoordinatorene er plassert på Konfliktrådets lønningsliste, ikke Kriminalomsorgen. Muligens skal vi være glad for Christies pessimistiske spådommer. I Konfliktrådet må vi arbeide for at det ikke blir noe av hans spådom.
Jeg kjenner sjølsagt ikke til andre grunner som eventuelt kan belyse akkurat etatvalg for ungdomskoordinatoren. For eksempel at det kanskje var lettere å inkorporere ungdomskoordinatorene i Konfliktrådet enn i Kriminalomsorgen. Kanskje Justisdepartementet kan belyse dette?
Det er vanligvis mye
enklere å være pessimist, enn å være optimist. Dersom pessimisten får rett, kan
han si: Var det ikke det jeg sa? Dersom han ikke får rett, kan han si: Takk og
pris! Jeg kjenner ikke til hvilke planer man har for å evaluere denne ordningen
og påvirkning på Konfliktrådets ”sjel”. Men jeg vedder 100 kroner på at
Christie kommer til å si, når en slik evaluering foreligger om noen år:
Takk og pris!
1) I følge straffeloven paragraf 52 a) kan
ungdomsstraff med ungdomsstormøte og ungdomsplan etter konfliktrådsloven
kapittel IV idømmes i stedet for fengselsstraff når
• lovbryteren var under 18 år på
handlingstidspunktet, • lovbryteren har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet,
• lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, og
• hensynet til straffens formål ikke med tyngde taler mot en reaksjon i frihet.
Dersom lovbryteren bryter betingelsene for dommen, kan fengselsstraff fullbyrdes.
