.jpg) |
| Dette bildet har ingenting med Konfliktrådet å gjøre. Jeg tok det av en begeistret tysk familie som besøkte akvariet i Ålesund september 2012 |
I Norge er det 22 konfliktråd som hjelper mennesker med å løse konflikter. Lekfolk oppnevnes til mekler-vervet for en fireårsperiode. Det er ca. 600 konfliktrådsmeklere i Norge. Mekleren kan reoppnevnes i fire nye år så lenge vervet skjøttes som forventet av lokal ledelse. Konfliktrådet hører inn under Justisdepartementet.
Det er tverrpolitisk enighet i Norge om at Konfliktrådet er viktig. Lederen av Justiskomiteen, Hadia Tajik, roste Konfliktrådets arbeid da hun i februar besøkte et konfliktråd. Riksadvokaten sa allerede i 2008 at samfunnet skal bruke Konfliktrådet mer enn tidligere, dvs. ved mer alvorlige kriminelle handlinger enn til da.
Siden ekstrainntekten i vervet er beskjedne NOK 10-15.000 i året for de fleste meklerne, er det ikke penger som er drivkraften. Derimot en grunnleggende samfunnsinteresse og ønske om upartisk å hjelpe personer og parter som er i konflikt med hverandre, til forsoning og gjenoppretting av skaden som har skjedd.
Meklere blir betalt for tiden det tar å sette seg inn i saken, forberedelser, kontakt, forsamtaler med partene, gjennomføring av meklingsmøtet og etterarbeid. Alt i alt går det 3-4 timer i vanlige meklinger og opp til 30-40 timer på stormøter og dialogmøter hvor mange mennesker er involvert.
Timehonoraret er NOK 195. Det er 4 år siden det ble justert, da fra 130. Før dette var det sju år siden det ble hevet fra 114. Obligatoriske samlinger og opplæring blir ikke honorert. Det er ingen overtidsbetaling eller betaling for ubekvem arbeidstid og heller ikke feriepenger. Konfliktrådets sekretariat har ikke hatt evne til å heve meklerhonoraret. Derfor må vi få politikernes oppmerksomhet om dette, og har nylig hatt et møte med politisk ledelse i Justisdepartementet - statssekretær Vidar Brein-Karlsen.
”Fagforening”
Meklerforum ble etablert av meklere for 5 år siden for å være et interessestyre for meklerne. Vår oppgave er å si hva vi mener bør endres og forbedres i Konfliktrådet. Siden vårt honorar bare er justert to ganger de siste 11 årene, blir meklernes lønnsutvikling hengende etter. Hadde honoraret blitt justert årlig etter en indeks eller fulgt et statlig lønnstrinn, hadde ulempen vært mindre.
Meklere = Beskjedne kostnader
Lønn til meklerne utgjør i beskjedne 5 - 7 % av Konfliktrådets driftsbudsjett.
Samfunnsgevinsten med løste saker i Konfliktrådet er stor. Alternativet er dyr behandling i domstoler. Dessuten er det også politisk enighet om at ”gjenopprettende prosess” øker kvaliteten i samfunnet fordi konfliktnivået mennesker i mellom blir lavere. Derfor mener vi at det er uverdig at vi nå er nødt til å påpeke urimeligheten av lavt honorar og sjeldent justering av dette og annen kostnadsdekning.
Mer komplekse og større saker
Konfliktrådet har fått fotfeste i samfunnet, og oppgavene til meklerne er blitt mer omfattende. Det kreves at meklerne holder seg oppdatert med ulike områder som praktisering av konfliktrådsloven (som ble justert i 2014) og nye metoder i stormøter. Konfliktrådet har også de senere årene fått tilført flere oppgaver, for eksempel ved vold i nære relasjoner og nå sist en koordineringsrolle i den nye loven om ungdomsstraff som ble iverksatt i fjor.
Utviklingen av meklerrollen går også i retningen av at flere av sakene må pågå på dagtid. Dette gjelder spesielt i saker hvor kommuneadministrasjon, skoler og barnevern har en rolle i saken og slike møter forventes holdt innenfor normal arbeidstid.
Meklerforum håper at Justisdepartementet og Finansdepartementet samt politikerne på Stortinget ser at det er på tide å jekke konfliktrådsmeklernes honorar og kostnadsdekning vesentlig opp til et anstendig nivå. En konkret liste over våre ønsker er levert Justisdepartementet.
Erik A. Schyberg
Leder Meklerforum - interessestyret for landets konflktrådsmeklere
