Manglende presentasjon av kvinner i finanspressen, ligger problemet hos kvinner selv?

(Se også blogginnlegg i går)


For noen år siden fikk jeg det for meg at finanspressen ikke er så flink til å avbilde kvinner i spaltene. I denne sammenheng snakker jeg om de tre avisene jeg leser daglig: Aftenposten (økonomiseksjonen), Finansavisen og Dagens Næringsliv.

Dette var utgangspunktet for et uformelt statistikkprosjekt som jeg da igangsatte. Oppgaven ble å kartlegge hvor stor andel av de presenterte personer i avisen som er kvinner. Hver dag i januar måned i seks år har jeg derfor brukt ti minutter og bladd meg gjennom de tre avisene og talt antall fotos med navngitte menn og kvinner. Resultatet av undersøkelsen har jeg  publisert noen ganger i tidsskriftet Magma (utgitt av Econa), sist i nr. 3/3010 under overskriften ”Finanspressens maskuline problem”. Deretter har jeg brukt min egen blogg som publiseringssted. Sist var dette altså for ett år siden under headingen ”When God created man, She was just joking”. 
(Blar du nedover i bloggen, finner du den)

(foto - flutnace)

Daværende leder av Aftenpostens økonomiredaksjon uttalte overfor tidsskriftet Magma i 2009 at det kan være utfordrende å finne kvinnelige kilder. Det er enklere å få menn i tale. Men Aftenpostens redaksjon hadde i hvert fall en bevisst holdning til å benytte kvinnelige kilder. Dette bekreftes som relevant policy av nåværende leder Kjetil Kolsrud. Dersom de har valget mellom å presentere en kvinnelig og mannlig kilde i samme sak, velges kvinnen. Han innrømmer at det kan være vanskelig å finne kvinnelige kilder, men også at årsaken kan være manglende kreativitet i redaksjonen.

Aftenpostens økonomiseksjon lykkes allikevel relativt godt sammenlignet med DN og Finansavisen, i det de i år viser litt over 23 % kvinner. Men på grunn av den lave antall sider som økonomiseksjonen har, utgjør kvinner avbildet i Aftenpostens økonomiseksjon i underkant av 9 % av det samlede antall avbildede kvinner. 66 % av kvinnene finner du i DN og 26 % i Finansavisen. Med andre ord er det i Dagens Næringsliv du med størst sannsynlighet finner en kvinne avbildet og navngitt.

Gjennomsnittlig antall kvinner og menn i januar måned:
Aftenpostens økonomiseksjon 2 kvinner, 6 menn
Finansavisen 5 kvinner, 41 menn
Dagens Næringsliv 12 kvinner, 48 menn

En annen teori er at kvinner selv er forklaringen på skjevforholdet. En journalist jeg har snakket med sa at noen kvinner kan oppleve det slik at de har lite å tjene sosialt på å gjøre dette. Kvinner har blitt trakassert etter at de ”stakk hodet frem i spaltene”, noe som fremdeles oppfattes å være en ”maskulin øvelse”. Jeg har ikke forutsetning for å vurdere kvinners tenkning om dette. Hvis det stemmer, er dette veldig synd. Hvis redaksjonene møter slike motforestillinger hos potensielle intervjuobjekter, får de veilede i hvordan motstå uberettiget kritikk.

Forskjeller i hvordan avisene presenterer kvinner?

Aftenpostens økonomiseksjon presenterer ikke generell politikk, slik de to andre avisene gjør. De går derfor ”glipp av” noen kvinner, siden norsk politikk har en ganske høy kvinneandel.


For øvrig er den tyske forbundskansleren Angela Merkel den hyppigste avbildede politikeren i norsk finanspresse i januar i år.

Jeg tok for meg DN og Finansavisen i to dager, 24-25. januar hvor DN presenterte 17 kvinner og Finansavisen 9. Dette er muligens et lite antall å si noe generelt om strukturforskjeller mellom de to avisene, men noe tar jeg sjansen på å si allikevel.

To personer blir presentert tre ganger: Lederen for IMF Christine Lagarde er to ganger i Finansavisen og én i DN. Stjernemegleren Tonje Borthen er tre ganger i DN. Tre av fire norske kvinnelige politikere finner vi i Finansavisen. Bare i DN finner vi kvinnelige artikkel- eller kommentarforfattere. Av 11 ”næringslivsfenomener” med kvinner i fokus  som presenteres, er ni av dem i DN.

Det ser ut som om Finansavisen viser fram kvinner i internasjonal finansverden og norske kvinnelige politikere litt hyppigere enn DN.

Dagens Næringsliv er flinkere enn konkurrenten til å lete fram kvinner involvert i ”bedrift- og saksfenomener” i næringslivet. De to dagene jeg så nærmere på var dette om investeringer i kraftmarkedet, service i butikker, bedriftspresentasjoner og stjernemegler. I Finansavisen var det bare ett slikt oppslag: Om kreftvaksine mot bukspyttkjertelkreft.

DN slipper til kvinnelige artikkel- og kommentarforfattere hyppigere enn Finansavisen. Alle tre innlegg skrevet av kvinner de to dagene, finner vi i DN.

Konklusjon og veien videre

Kvinner vinner lederposisjoner sakte men sikkert i næringslivet. I politikken og organisasjoner er styrkeforholdet mellom kvinner og menn i ledende posisjoner jevnere. Hvis kvinners manglende interesse av å la seg intervjue er forklaringen på de (etter min mening) nedslående resultatene jeg har kartlagt, er det å håpe at bildet endrer seg snart.  Pressen må forsøke å finne de gode historiene der kvinner er ansvarlige og gi dem spalteplass. Det er å håpe at vi får oppleve flere eksempler à la DN 23. januar da nesten halvparten av personene avbildet i avisen, var kvinner.

Til Aftenposten sier jeg: Stå på. Til DN sier jeg: Gjenta rekorden fra 23.1. Til Finansavisen sier jeg: Våkne opp!