 |
| Ole Gunnar på Voss 2012 |
Jeg gjengir her hva Per Bremer Øvrebø skrev i en SMS dagen etter:
Vår alles kjære, gode og fantastisk sterke og tapre venn Ole Gunnar fikk fred for sine smerter og sovnet stille og fredelig inn 21.30 i går med sine kjære sønner ved sin side. Alle hans nærmeste, som han elsket så høyt, har vært hos han siden søndag og hadde samtaler med han helt til to timer før han stille og fredelig sovnet inn. En fantastisk klok og elskelig kamerat har forlatt oss, etter han finns bare gode minner om gode stunder, trist! Sender dere dette etter avtale med hans kjære sønner Thomas og Martin. Fred over Ole Gunnars minne, hilsen Per B
Ole Gunnars sykdom og bortgang kom altfor tidlig. Han var jo aldeles ikke ferdig med livet. Optimistiske planer hadde han helt til det siste.
Jeg ble gradvis bedre og bedre kjent med ham gjennom de 16 siste årene da vi møttes på Vossajazz. Det var en fast festivalkompisgjeng som møttes der. I år var det Ole Gunnar med sønner, svigerdatter og nevø, Per Bremer Øvrebø - og jeg selv med sønn. Altså to generasjoner musikkentusiaster. Som vanlig var dette den perfekte start på påsken i tre døgn i Palmehelga. Men i år var det spesielt.
Ole Gunnar var en åpen, nysgjerrig, vennlig, entusiastisk og sjenerøs gutt som det var lett å bli glad i. Store, felles musikkopplevelser har det vært mange av. Per og Ole Gunnar var "veteraner" på Vossajazz før min tid. De fikk til og med hver en rose av arrangøren før en konsert på Ole Bull akademiet da de hadde 10-årsjubileum som festivaldeltakere.
Så fikk vi beskjed sist høst om at Ole Gunnar var alvorlig syk. Da lurte jeg på om det ville bli ny Vossajazz i år for ham. Men han dukket opp. Mye tynnere enn før. Tydelig preget av sykdommen. Men han viste fremdeles den samme gleden over å være der. Vi hadde vår store festmiddag på Park hotell. Ole Gunnar spanderte. Det ble en varm familiemiddag som vi aldri vil glemme. God mat. Godt drikke. Gode ord. Nei, som sagt, dette glemmer jeg ikke. Ole Gunnar glemmer jeg ikke.
 |
| Vossajazzgjengen 25. mars 2013: Martin, Morten, Per, Ketil, Ole Gunnar, Thomas, Synnøve og Erik |
Omtrent midt på dagen 15. juli fikk jeg en sterkt fornemmelse av Ole Gunnar - og ringte ham. Han tok ikke telefonen. Jeg visste ikke da at han var lagt inn på sykehuset dagen før.
I morgen skal han begraves. Jeg regner med at mange vil komme for å ta farvell med denne hedersmannen. Og så blir det vel gravøl etterpå.
Og litt jazz.
EDIT Etter bisettelsen.
Som antatt, var kapellet på Nordre Gravlund stappfullt. Familien var godt representert. Likeså Ole Gunnars generasjon i reklamebransjen. Hyggelige gjensyn etter mange år med flere av dem for undertegnede.
Etter preludium var det salmesang av "O bli hos meg". Så var det sønnene Martin og Thomas som holdt tale for sin far. Kjærlige ord. Noe å bli litt klokere av, fordi de handlet om Ole Gunnar som hadde vært en klok. nær og inspirerende pappa. To av søstrene til Ole Gunnar kunne supplere med fine ord om en storebror alle kunne ønske seg. Så var det nydelig sang "When I'm gone" (Phil Ochs) ved Synnøve, svigerdatteren. Bestevennen Per Bremer holdt minnetale og hans bror Geir spilte nydelig "American Tune" (Paul Simon) på keyboard. Presten forrettet med et tradisjonelt innhold. Salmesang med "Alltid freidig" fulgte deretter før søsteren til svigerdatteren, Ellen Ugelvik, spilte "Eurasian Tango" (Ayuo) på keyboard. Siste salme før jordpåkastelse var "Deilig er jorden".
Dette var en vakker bisettelse. Per Bremer hadde sagt i sin tale at han og Ole Gunnar var uenige om livet etter døden, noe Ole Gunnar trodde på. Per håper at han har rett. På gjensyn, Ole Gunnar.
---
Deretter dro mange til gravøl i Kampen Bistro. Her var flere gode ord. Det var en sår og hyggelig stemning. Her ble det nevnt en pussighet som jeg har fotografens tillatelse til å gjengi. Ikke langt fra kapellet, i Kirkeveien ved Fayesgate, dukket nylig opp en tagging på en vegg. Tror du på tilfeldigheter?
 |
| Foto: Johs Rostad |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar