Godt nytt år. Situasjonen til venstre illustrerer neppe noe som vil føre til varsling. Den dukket imidlertid opp - og jeg tok bilde av den - da jeg var ute og gikk tur i mitt nærmiljø i romjula. På en gård har de laget denne nissestemningen som er virkelig flott og morsom (Dukkene er omtrent 100 cm høye). På nettopp denne turen tenkte jeg på en diskusjon som vi hadde for to-tre år siden i Econa (tidl. Siviløkonomene) der jeg har vært tillitsvalgt i forskjellige roller siden 1993. Diskusjonen dreide seg om foreningens beredskap og tilbud overfor medlemmer som blir varslere og som deretter får store problemer. Denne beredskapen er mangelfull. Den er i hvert fall ikke tilpasset hele spekteret av problemer som oppstår for mange varslere.
Tittelen over er ikke min egen. Den ble brukt i fbm. et seminar ved Forskningsdagene ved Høyskolen i Oslo i 2006. Varslere blir ofte møtt med stor skepsis i miljøet der de varsler. De oppnår skurkestatus - heller enn heltestatus. Varslerens moralske motiv går på tvers av lojalitet mot arbeidsplassen. Illojalitet er forholdsvis enkelt å forstå og se, og ha en mening om. Forståelse for et moralsk motiv kan derimot være vanskelig å skjønne. En typisk varsler i næringslivet vil oppleve veldig tøff tid som kan vare år før varsleren ”får rett”.
En varsler blir umiddelbart stemplet som kranglefant og illojal. Han blir frosset ut. Det kan følge en oppsigelse eller varsleren velger å si opp selv pga. ”krigssituasjonen” som ledelsen raskt definerer. Varsleren mister ”venner” i miljøet fordi det innebærer risiko for vennene å gi støtte til varsleren. Varsleren står med ett alene. Mister han jobben, påvirkes privatøkonomien raskt. Det kan være vanskelig å få ny jobb med en slik sak på CVen. Det blir tap av arenaer for moralsk støtte og mulighet til å snakke om sin egen situasjon. I tilfelle der de er medlem av en fagforening som Econa, kan de få juridisk veiledning. Men jussen er vanskelig og saken tar lang tid. Varsleren har like stort behov for moralsk, praktisk og psykologisk støtte. Og økonomisk. Helsa kan svikte hvis ikke han ikke har usedvanlig sterk ryggrad.
Det er i praksis et etisk dilemma for en person å fortelle om mobbing i bedriften dersom det er sjefen som mobber, økonomisk utroskap som har en ”innarbeidet” form i bedriftskulturen, tvilsom smøring i stor stil (som fremmer omsetningen) eller forurensning som følge av manglende investeringer (kostnader) i renseteknologi (selv om det for utenforstående i ettertid er enkelt å se at dette var galt). Avdekking betyr reduserte inntekter eller økte kostnader for bedriften, kanskje også fordi en ny leder må ansettes for å erstatte mobbesjefen.
Anne Guri Rodvang skriver på Arbeidstilsynets websider:”En tredjedel av arbeidstakerne innenfor pleie og omsorg, barnevern og skole opplever kritikkverdige forhold som de unnlater å melde i fra om. Det dreier seg eksempelvis om tildekking av begåtte feil, mobbing og arbeidsbelastning som fører til langtids sykefravær. Den viktigste begrunnelsen er frykt for represalier.” Fra nevnte seminar i UiO i 2006 ble det av Vigdis Ekeberg fra Etikkprogrammet og Avdeling for filosofi, ”… lovverk som beskytter varsleren kanskje ikke har så stor funksjon fordi det alltid vil være skjulte sanksjonsmåter som rettes inn mot personen.” Ekeberg mener at ”Det vi trenger er åpne bedriftskulturer der lojalitet og moralitet spiller på lag.
Men er noen som mener noe annet om varslere? Doktorgradsstipendiat Brita Bjørkelo ved UiB disputerte i høst., mener at varsling ikke er så ”farlig” for varsleren som man har hatt grunn til å tro. Hun har intervjuet varslere og funnet ut at det nytter å si ifra om kritikkverdige forhold så lenge de ikke er omfattende problemer i organisasjonen. Bjørkelo snur det hele på hodet ved å foreslå at varslere bør honoreres, noe hun ikke har registrert noen tilfeller av. Varslerene blir ikke straffet, men de blir heller ikke honorert.
Jeg tillater med å være skeptisk til at Bjørkelo sine konklusjoner gjelder i saker med stor økonomisk konsekvens for bedriften eller saker der toppledelsen er involvert på en negativ måte. Dette på tross av at Arbeidsmiljøloven regulerer arbeidstakers rett til å varsle – noe som skal bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i et ansettelsesforhold. Jeg vil fortsatt arbeide for at min egen fagforening skjerper beredskapen i varslersaker der en av våre medlemmer er varsleren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar