For lenge, lenge siden dro jeg fra Oslo til rekruttskolen Øyanmoen ved Værnes i Stjørdal for å starte militærtjenesten i Luftforsvaret. Med meg i kofferten hadde jeg et svart uniformsbelte i lær som jeg hadde fått av min far som hadde vært offiser og flyver i RNAF (Luftforsvaret) i Canada og England under krigen. En ev effektene som jeg fikk utdelt på depoet, var et blått tøyuniformsbelte med metallspenne med Luftforsvarets logo på. Jeg syntes imidlertid at det gamle beltet fra krigens dager var mye stiligere og jeg var stolt av det. Derfor tredde jeg det gamle, historiske beltet i den gråblå permbuksa den første dagen da jeg skulle spise i messa etter første dags økt i arbeidsuniform. På vei tilbake fra messa, ble jeg stoppet av en fenrik som kontant befalte meg å skifte fra sort lærbelte til det approberte blå som jeg hadde fått utlevert dagen før. Min forklaring på at mitt sorte belte hadde historisk verdi og affeksjon, hadde ingen innvirkbning i ønsket retning for fenriken. Han ble til og med meg til kasernen der jeg fikk to minutter på meg til å gjøre belteskiftet. De resterende 14 månedene og 30 dager som var igjen av min militærtjeneste så det historiske beltet aldri min uniformbukse igjen. Sånn var uniformereglementet i Luftforsvaret den gang - 1966.
Denne historien kom meg i hu når jeg første gang hørte at hijab ikke skal kunne brukes til politiuniformer. Støreutvalgets oppsummering av sine forslag til Arbeiderpartiets intergreringspolitiske dokument gjengitt i Nettavisen 9. februar inneholder 36 punkter. Det siste av dem lyder:
- Ikke tillate synelige religiøse symboler til politiuniform, hos aktorat eller hos dommere.
Så leser jeg i Nyemeninger.no i Dagsavisen i dag at Hiba Khan Rajboot under overskriften "Min far, Støre og hijaben" er opprørt over at "når man forbyr kvinner som ønsker å bruke hijab i hverdagslivet å jobbe i politiet, og deretter også stenger dem ute av rettssalene, sier det seg selv hvilken vei det går. Jeg føler meg forrådt."
Her er kjernen. For nordmenn betyr det å være norsk at vi har felles ganske mange kulturelle vaner og regler. Utfordringen blir å lære seg dem. Selv flyttet jeg fra Norge til Italia da jeg var 11 år og bodde der i to år. Da måtte jeg lære meg en del, for meg, nye adferdsmønstre som var annerledes enn det jeg var vant med i på mitt hjemsted i Norge. For eksempel husker jeg at jeg måtte endre på måten jeg brukte hendene når jeg skulle signalisere "kom her" med dem. Jeg måtte også akseptere at jeg ble fulgt på skolen av en voksen, noe jeg syntes var HELT unødvendig. Dette er trivilelle eksempler, selvsagt. Poenget er at væremåte, regler for mellommenneskelig adferd og lover er annerledes i Norge enn i andre land.
Så tilbake til uniformsreglementet i Luftforsvaret - eller i Politiet om du vil. Dette endrer seg hele tiden. En politikvinne i uniform ser ikke ut som hun gjorde i 1966 da jeg dro i militære. Ja, det var få uniformerte kvinner den gangen. Heldigvis har ting endret seg.
Bildet til dette innlegget skal illustrere følgende: I Norge er det slik at dersom en person beveger seg over en fotgjengerovergang, stanser biler som kommer kjørende for fotgjengeren. I mange andre land er det ikke slik. Forskjellige regler. Forskjellig kutyme.
Hiba Khan Rajboot følter seg personlig forrådt ved at kvinner som normalt bruker hijab - eller skaut som hun selv sier - ikke kan gjøre det dersom de skal ikle seg en politiuniform. Hun sier "Det er noe som er en del av min tro, og føles riktig for meg. Punktum finale." At det ikke ligger disrepekt for religion eller personlige holdninger bak forbudet mot religiøse symboler i en uniform, må hun bare akseptere. Grunnen til et slikt forbud er at en uniformert politiperson skal oppleves som nøytral i forhold til tro, uansett hvilke tro vedkommende politiperson selv har. Sik, katolikk, hindu, protestant eller muslim. I Norge skal politikvinnens egen religion være irrelevant for utførelse av tjenesten. Slik ønsker vi at det skal være fortsatt. Slik er det i Norge. Og vi ønsker flere personer med annen bakgrunn en norsk etnisitet inn i poliitiet.
Nei, Hiba Khan Rajboot, du sier du føler deg forrådt. Men du kunne valgt å la være å føle deg forrådt på grunnlag av at en politiuniform uten skaut er definert av et uniformsreglement, ikke av manglende respekt for din tro. Det blir din personlige norm vs. en annen norm. En tradisjonell norsk norm. Puntum finale.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar