Finansforbundets skivebom om det kontantløse samfunn

(foto: flutnace)

Finansforbundet som er fagforeningen til dem som jobber i finansverden, har nylig offentliggjort en rapport som danner grunnlag for en 10-årsmålsetning for Finansforbundet: Kontanter skal vekk, Norge skal bli et kontantfritt samfunn. Dette har med rette skapt en debatt (som jeg ikke har full oversikt over). Finansforbundet har på sine websider publisert et svar her. 
De fleste vil være enige i at det er gode grunner til at gode alternative banktjenester til kontanter - kort, nettbank - kan brukes i enda større grad enn før. Å redusere bruk av kontanter i butikker har flere positive sider. Mest åpenbart er at det krever en del arbeid og at butikker med stor kontantbeholdning er et mål for kriminelle. Svart økonomi blir mindre, fordi man ikke legger igjen spor på samme måte som f.eks. kortbruk gjør. Det er altså ikke målet om å redusere kontantbruken jeg er uenig med Finansforbundet om. Det er virkemiddelet: Du skal betale et ekstragebyr hvis du bruker kontanter når du kjøper en pølse. Tenk deg 10 kroner ekstra for en pølse som koster 20. Vanvittig forslag. Ikke bare er dette bomskudd for Finansforbundet, de skyter på feil skive.

Banktjenester har en pris
Bankene introduserte minibank (for å ta ut kontanter) på slutten av 70-tallet. Etterhvert har vi fått gode korttjenester, både betalingskort (debet) og kredittkort. Norske banker var verdensledende i utvikling av elektroniske betalingstjenester for bedrifter og privatpersoner første halvdel av 80-tallet. Selv betalte jeg min første regning med en slik løsning - levert av DnC - i 1986. Da internett ble vanlig utover på 90-tallet, utviklet norske banker nettbank. Over 60 % av befolkningen bruker nettbank (TNS Gallup), nesten halvparten av dem over 66 år. Elektroniske betalingstjenester er tilgjengelige for PC og mobiltelefonen. E-faktura gjør betaling enda enklere. Jeg antar at bankene vil fortsette å utvikle sitt tilbud av banktjenester. Og enda flere vil ta dem i bruk. Og vi vil akseptere å betale en pris for å bruke dem. Vi vil også akseptere å betale en viss pris for at banken skal telle opp kontanter som vi  leverer til banken etter dagens kasseoppgjør eller gjennomført loppemarked. Til og med når sparebøssen tømmes. Ikke for enhver pris, dog, men her kan bankene konkurrere. Så kan jeg velge den banken som har lavest pris. 
Kontanter er ikke banktjenester
Det Finansforbundet bommer fullstendig på, er dette: Kontanter er i seg selv ikke en "banktjeneste". Å ta dem ut av en minibank er en banktjeneste. Men der stopper bankens rolle som part i bruk av kontanter. Mens vi kjøper nettbank av vår bankforbindelse, er kontanter noe som Staten v/ Norges Bank utsteder. Kostnaden med å utstede pengesedler og mynter er det statsbanken som tar. Vi dekker derfor kostnadene ved å ha kontanter i et samfunn over skatteseddelen. Kontanter har en lang historie i samfunnet. Penger - i kontantform - er en sosial relasjon. Kontanter er "et kulturredskap". Ikke en banktjeneste.


Prising av tjenester
Som jeg allerede har vært inne på, betaler vi for banktjenester som vi benytter. Det er den som leverer en tjeneste som tar seg betalt for den. Finansforbundet mener at prinsippet burde være at siden bruk av kontanter har en kostnad, bør den prises. Men i så fall, av hvem? Hvis man kjøper noe i en butikk, betaler vi en pris som dekker innkjøpskostnad og bruttofortjeneste for forretningen. Forretningens pris dekker mao. alle kostnader (og fortjeneste) som forretningen har. Kostnaden som forretningen har ved å "behandle" kontantbruk, er dekket av vareprisen. Forretningen kan - slik som de fleste norske forretninger allerede har gjort -  presentere alternative metoder for å betale: Kortterminal. Dette reduserer forretningens kostnad, selv om bankene tar seg betalt for å sette ut en betalingsterminal. Og vi aksepterer de to kronene (eller hva) som banken i ettertid belaster vår konto for ved slik bruk. Hvis forretningen ønsker at enda flere kunder skal bruke kort, kan de f. eks. gi en liten rabatt til kortbrukerne (mindre enn forskjell på kostnad for forretningen for terminalbruk og kontanter).
Altså er bruk av kontanter i butikk en sak mellom butikken og meg som kunde. Bankene er ikke part i denne "betalingssituasjonen". 


Hvem skal kalkulere kostnaden og sette prisen?
Hvis jeg skal betale 10 kroner ekstra når jeg kjøper en pølse i en pølsebod med cash, er spørsmålet: Hvem skal kalkulere denne kostnaden som gebyret på 10 kroner skal dekke? Eieren av pølseboden? Bankforbindelsen hans? Staten? Norges Bank? Eller kanskje Finansforbundet?


Prinsippet må være at det er den som har kostnaden som evt. skal forsøke å få kundene til å dekke kostnaden. Det kan i hvert fall ikke være det offentlige, stat eller kommune. Gebyrer fra det hold kalles skatter. Og kostnaden for Norges Bank med å lage og utstede kontanter, betaler vi allerede gjennom skatten.


Finansforbudet faller selvsagt helt utenfor enhver rolle i denne forbindelse.


Banken til pølseboden er ikke part i denne transaksjonen heller (de er det når jeg bruker bankkortet, og de var det da jeg tok ut kontantene i minibanken), så de faller utenfor og har ikke noe med å kalkulere kostnaden ved at jeg kjøper pølse og betaler med cash.


Tilbake står pølseboden. De må gjerne prøve å ta seg ekstra betalt for pølsene fordi jeg velger å bruke cash. Det er en fritt marked. Men da går jeg til en annen pølsebod neste gang, der hvor prisen for en pølse med lompe er lavere.
Konklusjon - Finansforbundet får holde seg unna ting de ikke har noe med å gjøre
Veien å gå for å redusere bruk av kontanter i Norge, er å levere enda bedre betalingstjenester. Dette har vært bankenes oppgave, og vil fortsatt være det.  De har til og med gjort en god jobb på dette området. Dette kan Finansforbundet bidra til, i og med at det er deres medlemmer som lager slike banktjenester.


Kontanter - når de brukes i butikk - er en sak mellom butikken og kundene. Og Norges Bank som utsteder kontanter. Det angår ikke Finansforbundet, som skyter bom. Ja, de skyter egentlig på feil skive, med sin løsning for å få til et kontantfritt samfunn. Et samfunn uten kontanter? Umulig, spør du meg. Mindre kontanter? Absolutt mulig. Men ikke på en slik måte som Finansforbundet foreslår.


PS. Vi har ikke fått et papirløst samfunn heller.